Som en smidig hovmester skal teknologien i Lysgården i Trondheim, gjennom en app, tenke ut hva du trenger og sørge for alle har det behagelig med tanke på varme, lys, luft. Målet er en mest mulig energieffektiv drift. I Veidekkes nye hovedkontor på Sluppen i Trondheim finnes ikke en eneste bryter.
Tekst og foto: Therese Alne Bolin/Byggfakta
Til sommeren skal Lysgården på Sluppen i Trondheim være klar for innrykk.
Leietakere og ansatte skal da, via en app på mobilen sin, få slippe inn i bygget og få tilpasset kontorplassen med rett temperatur og lys.
Med Microshades inne i glasset skal brukerne av bygget skjermes mot direkte sollys og varme, men fortsatt nyte godt av dagslyset så mye som mulig.
Mange muligheter for registrering
Muligens vil appene også kunne brukes til å gi beskjeder til kantinen angående hvor mange som skal ha mat den dagen. Og får du plutselig behov for å finne en kollega raskt, så kan det også være mulig å lete seg fram til vedkommende på appen. Men her kommer personvern-reglene inn, så da må han eller hun eventuelt ha godkjent å være synlig for alle.
Vil beholde dagslyset
Fortsatt er Lysgården en byggeplass, med hektisk aktivitet i de fleste etasjene. Vi har kommet oss opp i 6. etasje sammen med prosjektleder for Lysgården, Ida Stokkan i Kjeldsberg, som sammen Veidekke eier bygget. Teknologien som skal gjøre dette bygget til en av de mest energieffektive og teknologisk avanserte byggene i Nord-Europa, er det Siemens som skal levere. Det er mye glass i bygget, fra gulv til tak, med lameller til solskjerming, Microshades. Disse er bygget inn i vinduet, på innsiden av glasset og skal skjerme for varmen, men likevel slippe dagslyset inn. Innvesteringen er støttet av Enova.
- Microshades sine solavskjerminger er ikke testet i så stort omfang før, de finnes på noen bygg i Oslo og København i mindre skala. De er prosjektert ut ifra solvinkelen her på Sluppen. Vi opplever jo veldig ofte på energieffektive bygg at når sola kommer så går utvendig solavskjerming ned og man får det veldig mørkt inne. Disse skal bidra til at man beholder dagslyset, så man unngår at hele kontoret blir belyst innvendig, når man egentlig har lys utenfra, forteller Stokkan.
Med glassvegger og åpen sone midt i bygget vil det være lett å følge med på hva som skjer i de andre etasjene. Og dagslyset blir utnyttet så mye som mulig.
Med mål om å spare energi
- Den nyeste teknologien til Siemens er basert på at hver enkelt bruker kan være med å påvirke sitt eget lys og temperatur. Det vil ikke være noen brytere på veggen som er med på å styre lys og temperatur her. Etasjene er delt opp i tekniske grid, som betyr at innenfor hver grid så har man mulighet til å styre luft, temperatur og lys. Målet her er jo å spare energi, det er derfor vi gjør det. I tillegg til å bevisstgjøre leietagerne på å spare energi. Er det områder her som ikke er i bruk, så vil bygget registrere det og gå i dvalemodus i de områdene. Møterommene vil, så lenge de ikke er i bruk, være i dvalemodus. Booker du møterommene, kan du legge inn ønsket temperatur til møtet ditt begynner. Så er det klart til du skal ha møtet. Avlyser du møtet i kalenderen, så fanges det opp og møterommet går i dvalemodus, forteller Stokkan.
Utfordringene ved datainnsamling
Via appen vil de kunne samle inn en god del data om brukerne av bygget, og da oppstår det en del spørsmål om hvor omfattende registreringen skal være og hvor mye informasjon om brukerne de skal ha.
- Dere kommer til å samle inn en god del data, hvordan skal dere bruke dataen og hvordan skal dere verne om personvern?
- Det er jo et spørsmål vi ofte får, altså en bekymring rundt «kan noen se hvor jeg er hen?». Det er viktig å presisere at formålet med teknologien her er å spare energi. For å optimalisere driften av bygget, er det ikke personopplysningene som er interessante.
Byggene i seg selv er nå så gode med tanke på energi, at vi må se mer på bruken av de. Det hjelper ikke med passivhus så lenge hver enkelt leietaker har større arealer enn nødvendig. Her sløses det mye energi i dag, på å holde lite brukte arealer i drift.
Ved hjelp av såkalte heat-maps vil man etter for eksempel et par måneder eller et års drift se noen tendenser på når det er størst personbelastning i bygget, og hvilke områder som er høyt trafikkerte. Driftsavtalene kan derfor justeres ut i fra bruken av bygget i mye større grad enn tidligere. Leietakerne kan også få en tilbakemelding på hvor effektiv bruk av arealet sitt de har, og tilpasse bruken, forklarer Stokkan.
Fylle opp områder
Det er også tilrettelagt for det man tror er mer framtidig bruk av arbeidsplasser med en cleandesk-model. Her fyller man opp områder av bygget først, som gjør at vi unngår å varme opp hele etasjen.
- All data som samles inn via app vil krypteres før den lagres, slik at det ikke vil være mulig å spore hver enkelt person i systemet, presiserer hun.
- Angående lokalisering av kollega er det viktig å presisere at alle brukere også har et valg om de ønsker å være synlig eller ikke. Man kan også avstå helt fra å installere appen, men da går man også glipp av mulighetene for individuell styring. De vil likevel få regulert luft og lys ved hjelp av måling av co2 og bevegelse.
Teknologien er et pilotprosjekt for Siemens, og målet deres er å kunne tilby dette over hele verden. Stokkan presiserer at datainnsamlingen må følge alle krav i henhold til GDPR. Databehandleravtaler vil også regulere hvor detaljerte rapporter det vil være mulig å hente ut av systemet.
For Siemens sin del er dette et interessant prosjekt med tanke på byggautomasjon, der det vil være et helt nytt grensesnittet inn mot brukeren. Bygget skal bygges til klassifiseringen Breeam Excellent og ha solceller på taket. Byggeprosjektet har fått støtte fra Enova.
Denne saken ble først publisert i Byggfakta.